Etter ISIS - Irak

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Varulv
Medlem
Inlägg: 3096
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 19 nov 2017 00:54

Hariri dro som ventet til Frankrike, men det er observert at han måtte etterlatt sine to yngre sønner i Saudi-Arabia. Deretter kom det nyheter om at han vil reise til Beirut neste onsdag 22. november i forbindelse med landets nasjonaldag. Men bin Salman så ut til å ha en mystisk evne for å "omvende" folk, for da Macron dro til Riyadh, var han moderat anlagt mot Iran og deretter ikke villig til å tillate destabilisering, men på returen virker det som at han hadde blitt hypnotisert, han gikk sterkt ut mot Iran og deretter påtok seg Irans irritasjon. Noe som tyder på at Iran er blitt ganske overraskende over den uventede vendingen. Dermed er det bare Tyskland tilbake, og der har man langt mer fjellgrunn å stå på, som da utenriksminister i skarp tone kritiserte "eventyrpolitikk" omkring stabiliteten i Libanon. Iran føler at de er i ferd med å miste EU, smånasjonene som Norge er for svak i viljestyrke under en høyrepopulistisk bevegelse, Storbritannia er alvorlig svekket etter Brexit, Frankrike har fått en president som kan være mer lettpåvirkelig og vagere enn forventet - og kun Tyskland er tilbake.

Situasjonen i Midtøsten nærmere seg en FUBAR som i forveien mot utbruddet av Jemenkrigen.

http://www.independent.co.uk/voices/mid ... 60886.html

https://www.haaretz.com/israel-news/.premium-1.823326

http://www.middleeasteye.net/columns/is ... 1480846473

Netanyahu hadde i snart tolv år vært giret på krig mot Iran. Det sies at han fikk ikke medgang i kontakt med Putin, men det skyldes to faktum som hadde gjort russerne meget lunkestemt mot israelerne; for det første hadde den israelske statsministeren nektet å skale ned angrepene inn i Syria og deretter påtok seg irritasjon fra russerne som var innforstått med at man skulle respektere forståelsen om kun grenseland, for det andre hadde man i stor grad grepet inn i søndre Syria og siden søkt å sabotere de russiske forsøkene på DEZ. Putin må i slutten forholde seg til folkeretten og til sine interesser, og derfor hadde Lavrov fått lov til å publisere at de iranske styrkene oppholder seg i Syria på Assad-regimets invitasjon og dermed har et legitimt grunnlag for sin tilstedeværelse - mens USA ikke hadde den samme fordelen. Putin hadde skjønt at Netanyahus mål og handlinger ikke er i samsvar med Russlands interesser som først og fremst går ut på en retur til status quo. Han hadde blitt tvunget til å knytte sine alliansebånd med Iran, og kan ikke bare bryte disse uten videre. Den israelske statsministeren er for aggressiv, Erdogan hadde i det minst langt mer holdbare fiendebilder.

Bin Salman på sin side så til å nekte å innse faresignalene som oppstår overalt. Noe som briten Jack Straw understreket på da han mente situasjonen er så alvorlig, at Saudi-Arabia i virkeligheten er den som destabilisere Midtøsten.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3096
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 10 dec 2017 01:18

Etter flere uker med sondering og rekognosering overtok de irakiske regjeringsstyrkene praktisk talt hele ørkenområdet, og gjenreiste kontrollen over grensevegen fra nord til sør, interessant nok uten å få syn på SDF som åpenbart ikke hadde nådde riksgrensen.

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/irak ... /24207075/

https://www.nettavisen.no/nyheter/iraks ... 97019.html

Abadi dermed erklært at krigen mot ISIS "mer eller mindre" har blitt vunnet, og at den er avsluttet. Selv om man samtidig har startet utrenskningsaksjoner for å røyke ut skjulte ISIS i flere steder i Diyala-provinsen. Det kunne ikke ha kommet tidsnok for statsministeren i Bagdad som hadde skjerpet tonen mot USA i det siste, ikke minst etter Trumps Jerusalem-anerkjennelsen. USA hadde regelrett stått i vegen for hans styrker fra å overta grenseovergangen til Syria, selv da Tyrkia hadde sikret grenseovergangen til Nord-Irak. (Offiseren som firet opp det irakiske flagget i Kirkuk var myrdet av uidentifiserte menn) Nå er det mulig for ham å legge økt press på amerikanerne, og kan dels tillatt sine iranskstøttede deler av PMU kommer med offentlige trusler i denne hensikten. Tillersons erklæringene hadde satt et støkk i Bagdad som realisert at de risikerer å bli trukket inn i en uønsket krig, og at man kan få en uvelkomne fremmed hær på egne grunn. Mye tyder på at amerikanerne hadde ført Bagdad bak lyset; istedenfor 5,262 soldater er det trolig dobbelt så mange. Noe som Abadi egentlig ikke hadde godkjent.

Dessuten virker det som at Abadi hadde konkludert med at man ikke kan normalisere forholdet med kurderne på lang tid, ettersom amerikanerne må først ryddes av vegen - noe som kan bare skje gjennom diplomati og delikate press ettersom man vil ha USA som alliert - og skal ha slått av oljeflyten til Tyrkia, all olje i Kirkuk vil dermed sendes inn i Iran. Han har begynt med å sette Kurdistan under en økonomisk blokade ettersom kurderne ikke hadde vist seg villig til å akseptere irakisk autoritet, en høyesterettsavgjørelse som annullerte folkeavstemningen og dens resultat har blitt bortvist av kurderne.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3096
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 30 dec 2017 20:25

Trump-administrasjonen vil ikke betale for gjenreisningen av Irak, noe som har kommet som en meget stor skuffelse for Bagdad - og ikke minst for Vesten selv. Det tyder da på at man heller vil ikke betale for noe som helst i de krigsherjede landene i Libya, Syria og Irak hvor disses maktinngrep hadde fulgt til omfattende og katastrofale ødeleggelser.

https://www.militarytimes.com/flashpoin ... Y0.twitter

Dette er ikke lovende, spesielt ikke for de vestlige interesser. Saudi-Arabia står foran en meget turbulent tid og er for farlig å stole på med tanke på at det er disses Olje-Islam politikk som hadde skapt sjia-sunni motsetninger, al-Qaidas gjenfødsel og ISIS`s eksistens. Ved å nekte å ta en del av ansvaret for å bygge opp Irak etter ISIS har Trump regelrett vist at man ikke er en pålitelig alliert i øyne på mesteparten av verden som vil ha amerikansk assistanse i krisetid.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3096
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 07 maj 2018 23:35

Det er nå bare få dager til den viktigste datoen i Iraks historie i de siste årer, når parlamentsvalget vil finne sted den 12. mai 2018.

https://en.wikipedia.org/wiki/Iraqi_par ... tion,_2018

https://tcf.org/content/report/washingt ... -al-abadi/ (god artikkel!)

Fra et rent pragmatisk synspunkt er en fortsettelse av Abadis rolle som statsminister i Bagdad det beste valget for det irakiske folket og staten ettersom han først og fremst er kjent for sine pragmatiske og balanserte holdningene hvor man vil ha en balansepolitikk for å bringe til ro de sekteriske spenningene, skape en irakisk nasjonalbevissthet og styrker Irak som en viktig aktør i Midtøsten. Hans temperatur, sans for å balansere ulike hensyn mot hverandre uten å miste helhetssynet og en langsiktig pragmatisme ment at hvis Obama var i stand til å stille til gjenvalg i 2016, ville den amerikanske presidenten elsket ham som sin sønn bokstavelig talt. Abadi var tross alt en av Obamas beste investeringene i Irak, ved å presse ham inn som en samlingsfrontfigur i kampen mot ISIS. Men han har demonstrert urovekkende tendenser i sine anstrengelsene om å gi Irak selvstendighet, ved at man vil bli venn med enhver istedenfor å ta opp en avventende stilling som normalt. Gang på gang hadde han gitt etter for amerikansk press og skapt sikkerhetspolitiske komplikasjoner omkring ISIS og kommet på kanten med Iran og sine politiske allierte. Han hadde feilbedømte den irakiskkurdiske selvstendighetsbevegelsens besluttsomheten og det hadde nesten kostet ham enhver. Hans strategi om å lokke til seg pengesterke allierte og holde på USA for å garantere Iraks fremtid strandert mot amerikansk arroganse og enerådighet som kom fram gjennom Trump og bin Salmans anti-Iran politikk, og vist så langt ikke anlegg for å lære av sine feilene. Iran så ikke noe grunn for å kvitte seg med ham ettersom Maliki hadde sviktet disses tillit i 2014 da han ikke var lyttebart for disses råd, men de er ikke lite irritert for Abadis handlingslammelse når noe går galt, som skyldes hans manglende politiske erfaring. Allerede i 2015 oppdaget observatører at Abadi er en ganske lite produktiv statsminister hvis verdien lå i balansekunstpolitikk, som ofte er uten visjoner eller langsiktighet i sine betraktninger.

Da får man bare håper på at Abadi er i stand til å lære og at han vil gå inn for en mer selvstendig rolle hvor man ikke skulle være altfor ettergivende som sett i sommeren 2017 da man stolt på USA bare for å bli reddet av Iran under Kirkuk-krisen. Hans produktivitet kan improviseres, til dette trenger han en fungerende regjering og et parlament som kan gi et nivå av stabilitet, selv hvis Maliki skulle ende opp med å bli opposisjonsleder i slutten. Maliki er mer Iran-vennlig og dessuten ikke villig til å akseptere tull og tøys fra USA som Abadi hadde vært, så om han blir gjenvalgt eller - mer sannsynlig få mye mer en viktig politisk rolle enn nå - vil han sannsynlig gå inn for å motarbeide amerikanske interesser uten å sette over styre Iraks interesser, han hadde tross alt blitt kraftig irettesatt av sine politiske venner og Iran for sin rolle i årene 2011-2014 da man rotet det til med den sunniarabiske opposisjonen selv om han hadde rett i at de var sterkt overrepresentert - et poeng som nå er allment akseptert i dagen.

Ingen oppegående er interessant i den meget farlige populisten og urokråkeren Muqtada al-Sadr, som dessverre hadde fått meget sterk innflytelse i den store fattige sjiamuslimske befolkningen, spesielt i Basra og Bagdad, og som er kjent som en av de meste skamløseste opportunistene som ikke hadde vært sett siden Milosevics dager i 1985-1992 i tidlige Jugoslavia. Dermed har han sterk politisk slagkraft som Abadi og Maliki ikke kunne ignorerer, men det er kjent at USA og Iran er enig om en eneste ting i Irak; de misliker ham meget intenst. Iranerne stolt ikke på en slik opportunist selv etter deres egne standarder, og har støttet ham fra seg, mens amerikanerne husket godt at han var en hensynsløs terrorist som sto bak drap på flere tusen i 2003-2008, og for en motstandsfront som drepte flere hundre amerikanske soldater. Uvitenhet og sekterisk fiendtlighet er stikkord bak al-Saqr som praktisk talt har null tillit hos sunniaraberne, kurderne og de liberale sjiamuslimske sjiktene, som hadde blitt de mange ansiktsløse protestenes leder - som i virkeligheten kom fra alle kanter uten å ha noe felles, i sin motstand mot det politiske systemet som har til dels seriøse mangler, men som har vist seg levedyktig.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3096
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 13 maj 2018 12:07

Det irakiske valget ble avsluttet om aften den 12. mai, og opptellingen startet, resultatet vil bli kunngjort senest 14. mai. Så langt har man data om at 44,52 % deltar i valget. Det er 10,8 mill. av 24,5 mill. Det betyr da at utfallet vil bli helt åpent. Det som er svært overraskende, er at bare 20 % i Bagdad lot til å avgi sine stemmer fordi mange ikke ville stemme på noe de ment er et korrupt politisk system. Det har vært påstått av sekteriske medier at sunnimuslimer uteblir, men i virkeligheten så det ut til å ha sterke regionale forskjeller ettersom sunnimuslimer i Niniveh-provinsen deltok sterkt mens andre helt uteblir i andre provinser. Det samme med sjiamuslimene. Dessuten hadde Abadi gjort en feil, det var innført portforbud under avstemningen for å hindre terroristangrep slik at mange måtte gå til fots under overvåkning - og stemmelokalene var ofte ikke tilgjengelig. Her hadde sikkerhetsbehovet saboterte valgsystemet.

Abadi leder, men det er meget skremmende at den farlige islamisten al-Sadr (hvorfor allierte kommunistene seg med ham?!!) følger like etter. Det kan være mulig at al-Maliki og al-Amiri er sterkt tilbake i større grad enn ventet. USA vil se at Abadi vinner, men de vil egentlig foretrekker Maliki eller Amiri ettersom al-Sadr er uberegnelig og dypt foraktet i amerikanske kretser ettersom han sto bak drap på flere hundre amerikanske soldater under okkupasjonen i en komplett meningsløs kamp. Selv Iran er enig med USA på dette, bare Saudi-Arabia så ut til å gi støtte til al-Sadr som er i virkeligheten en populist i Trump-klasse.

https://www.reuters.com/article/us-iraq ... SKCN1IE091

Men på nytt er det trøbbel i Kirkuk-regionen, hvor kurdisk rivalisering på nytt dukket opp slik at det oppsto problemer, samtidig som turkmenerne og kurderne på nytt kom i sammenstøter med hverandre. Dermed måtte guvernøren beordre gjenopptelling av stemmene for å roe ned gemyttene mens det blir erklært portforbud i provinsen. I Sulemaniyah brøt det ut åpen strid mellom PUK og Gorran over anklager om valgfusk. Disse episodene bare avslørt at kurderne egentlig er lik kapabelt som sørsudanere for å skape sin stat - lik null.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3096
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 14 maj 2018 07:52

Det verste tenkelige scenarioet kan ha hendt! Det er ikke lenge til valgresultatene offentliggjøres, men mye tyder på at Abadi har tapt sammen med Maliki, han har kommet på tredjeplassen etter al-Amiri - og al-Sadr. Dette kom som et stort sjokk som må tyder på at altfor mange hadde uteblitt fra å stemme, og at altfor mange som protesterte mot det politiske systemet uten å være enig om hva som skulle erstatte det - hadde stemt på en enslig kandidat som er det verste valget for Irak; Moqtaba al-Sadr. Nesten samtidige stemmer i Bagdad gikk til al-Sadr.

http://www.bbc.com/news/world-middle-east-44104600

https://edition.cnn.com/2018/05/14/midd ... index.html

https://www.smh.com.au/world/middle-eas ... 4zf4u.html

Verken USA eller Iran har vunnet på dette, istedenfor kan bin Salman ha tatt storslem ved å støtte al-Sadr som har usedvanlige dårlige meritter på seg - så dårlig, i fakta, at det er svært vanskelig å forstå hvordan han kunne ha fått støtte av sekulære partier, protestbevegelser og bedrevitende som ser ikke ut til å ha forstått at dette er en opportunist av den verste sorten. Mange som hadde uteblitt kan angrer meget sterkt på dette fordi de hadde ikke forstått viktigheten av valget for den nære fremtiden, og kan ha ignorerte betydeligheten USAs aggresjon mot Iran vil ha for det irakiske folket som ikke ønsket mer krig. Al-Sadr er kjent for å ignorere slike ønsker da han var militsleder for en av de verste terroristorganisasjonene som sto bak drap på flere tusen og å ha fordrevet flere millioner. Nå er han i stand til å manipulere det politiske landskapet som har blitt enda mer fragmentert enn tidlig. Og her hadde ayatollah al-Sistani mye å svare for seg; han hadde sviktet Abadi og sine politiske venner ved å oppmuntre velgerne til å stemme for å "skifte ut det gamle" - al-mujarab la eujarab - "Han som hadde forsøkt, skulle ikke forsøke på nytt". Uten å realisere at et parlamentssystem forutser en varighet som gir stabilitet. Dette vant al-Sadr på.

Det virker som at velgerne som uteblir, ikke realisere at regjeringen de ønsket skulle rette på manglene, vil bli feiet bort og erstattet med noe helt nytt. Selv om 79 % vil ha Abadi som statsminister, har de samtidig gjort det umulig for ham å fortsette regjeringsmandatet ettersom det vil være al-Sadr og al-Amiri som vil ha bestemmelseskraften. Abadi vil bli en "lame duck" om han skulle fortsette, maktløst i sin kontor, og dette er noe som ikke anbefales fordi regjeringmakten vil bli alvorlig svekket.

For første gang har en islamist kommet til maktens korridorer i Iraks historie. Det gjenstår å se hva som vil skje, men det er ikke lovende for samtidige parter, inkludert det irakiske folket. Iran kan fremdeles ha sterk innflytelse, men al-Sadr kan bli nesten uhåndterlig for dem.

edit:

Her er resultatet;

al-Sadr (Sairoun): 55 seter
al-Amiri (Fatah): 48 seter
al-Abadi (Seier): 42 seter
al-Maliki (al-Qānūn): 25 seter
al-Hakim (al-Watani): 18 seter

Det er 329 seter, så det må danne en koalisjonsregjering i løpet av 90 dager. For Abadi var dette intet mindre enn en katastrofe fordi selv om han er populært, virker det som at velgerne flest ikke evnet å forstå hva valg innbar når man protestere ved å utebli og forvente at den stående regjeringen vil ta note av dette. For en ny regjering er nå nødvendig. For USA er det heller ikke godt, man har sitt håp på Abadi mens man er svært dypt skeptisk mot Saudi-Arabias satsing på al-Sadr. Det er nå helt umulig å unngå al-Sadr som har tatt til orde for å kaste Iran ut - uten å realisere at det kan betyr åpen sjiamuslimsk konflikt. For al-Amiri som har militant bakgrunn og al-Maliki til sammen har 73 seter, mens Abadi har en iranvennlig tone i sin seieralliansen - dermed er det 114 seter mot "bare" 55 for al-Sadr.

Hvis de iranvennlige og iranallierte kreftene vil holde al-Sadr vekk fordi man med rette frykte et oppbrudd i det politiske systemet ettersom Sairoun-alliansen har to parti som vil fremme strukturelle endringer, den populistislamistiske bevegelsen (Ahmadinejad var en slik, noe som ikke hadde gode følger for Iran) og det kommunistiske partiet - må de går sammen, og finner allierte i småpartiene. Her kan Abadi spille en meget viktig rolle, men da må han vender seg sterkt til Iran, og dermed gjør seg sårbar for USAs aggresjon. Kanskje løsningen på dette kan være Allawi som leder al-Wataniya partiblokken, som har 21 seter. Men KDP som Bagdad har et meget problematisk forhold med, har 20 seter så de to småpartiene kan konkurrerer om å bli på vektskålen.

Men det betyr at faren for politisk ustabilitet vil mangedoble seg.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3096
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Etter ISIS - Irak

Inläggav Varulv » 20 maj 2018 19:32

USA og Iran er i mild forvirring mens araberstatene håper på det beste etter Sadr vant og kunne gå leende hele veien til banken mens Abadis fremtid som statsminister er svært usikkert. Forhandlingene er i gang, og det er svært usikkert fordi alle kortene man hadde har blitt kastet så et nytt kortstokk må hentes fram. USA og Iran har sendt sine representanter til Bagdad, og nok en gang må Suleimani fra IRGC-QF motvillig samarbeide med sitt amerikanske motstykke. Nå ser det ut at begge rivaler vil satse på Abadi for å tvinge Sadr på retrett, ettersom de må ha en koalisjonsregjering med støtte fra minst 165 seter i parlamentet. Sadr hadde på sin side gitt forskjellige signaler som gjør venn og fiende lettere forvirret om hans skiftende hensikter.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... -iran.html

https://www.cnbc.com/2018/05/20/iraqs-a ... -iran.html

I det minst er det en god nyhet; Sadr er ikke mer vennligstemt mot (kommunistene er på hans side) USA enn mot Iran, og så ut til å foretrekke å komme iranske interessekrefter i møte under forhandlingene selv om han er helt klart mot ideen om å samarbeide med Maliki (som slo ned Sadrs opprør i Basra i 2009) og Fatah-blokken. Siden 14. mai hadde Suleimani vært i langvarige samtaler med samtidige parter, og til å begynne med ville man danne en fellesblokk for å frarøve Sadr flertallsfordelen ved å være størst på parlamentet med 54 seter. Dermed kom kurderne inn i bildet, de hadde ikke glemt at Suleimani er svært viktig i irakisk politikk - og man vet at KDP som er den største vinneren blant de kurdiske partiene, hadde fått løfter om å kvitte seg med Abadi om muligheten byr seg. Nå har kurderne sjansen til å avgjøre på vektskålen. Iran kan i slutten akseptere Sadr, om de kunne bringe fram kontrollmekanismer på ham, og de er egentlig ikke mot ønskene om at Irak skulle bli sterkt selvstendig, de hadde lært gjennom Maliki, Obama og Abadi at Irak ikke kan holdes ned. Dessuten har man i Teheran innsett at de trenger allierte i araberstatene, og Irak var allerede tiltenkt en viktig rolle i dette.

Og Sadr har i hvert falt ikke et dårlig forhold med Abadi, det kan bli lovende, selv om utfallet er svært usikkert.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 3 och 0 gäster