Ryska marktrupper i Syrien

Diskussioner kring händelser efter kalla krigets slut. Värd: LasseMaja
Mags_
Medlem
Inlägg: 1918
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 21 jan 2018 12:55

Turkiska styrkor har intagit btn Shinkal.

Syrien uppges tillåta YPG att förstärka Afrin genom att låta kurdiska styrkor korsa syriskkontrollerat område.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3011
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 21 jan 2018 20:21

Porsanger skrev:Kurdernes vei ut er å slippe inn syriske styrker og la Syria gjenopprette institusjoner og administrasjon..


Og det ville de ikke. Dette er Barzani på nytt; amerikanske løfter som ikke var ment i ram alvor, har nok en gang fulgt en kurdisk part ut i seriøs trøbbel. Uansett har Erdogan svært lite internasjonal støtte, Iran er mot, Egypt er mot - og Frankrike tar saken til FNs sikkerhetsråd. De tyrkiske styrkene har avansert inn i Afrin-enklaven, men så langt på periferien i nord, og man kom ut for meget kraftig motstand av SDF/YPG styrker som vil gi opp land for å beskatte angriperne med hjelp av terrenget. I sørvest må tyrkerne ta Sifriye-høyden for å bryte seg inn i kløftdalen, men mye av terrenget er våtterreng så tettstedet Hemame er trolig det eneste alternativet for en "blitzkrieg" - med fiendtlige posisjoner på høyere terreng med ATGM (2 km rekkevidde) som ikke kan lett inntas. Tal Rifaat-regionen er mye lettere å erobre, men russerne hadde bare flyttet ut av Menagh flybase og tatt oppstilling 2 km vekk. Hvilken tyder på at russerne vil kun la tyrkerne går mot Afrin.

På Abu ad-Duhur fronten ble byen inntatt av de allierte, men det er til vest hvor man håper på større vinninger, det virker som man er i gang med å bryte ned forsvarsbastionen omkring Suruj underveis til Halban. Dette fikk opprørerne til å lansere et motangrep mot Karratin al-Kabirah, noe som tyder på at de kan ha blitt avslørt ettersom man var tidlig utsatt for et angrep. De allierte var først ut med å sende ut forsterkninger og har nå stabilisert situasjonen på vestfronten, nå som styrkene fra Khanasser-fronten støtter styrkene på Abu ad-Duhur fronten.

Men i nord ser det ut at det skjer store saker. Etter å ha tatt Tarfawi har man åpnet opp hele fronten i Søndre Rif Aleppo fra sør, og dette viser seg senere da store allierte styrker avansert vestover og tok Atshanah Sharqiyah. Dermed kontrollerer man landet nord for deltaområdet og er bare 2 km fra broene i Umm al-Karamil. Hvis de tar broene, vil vegen mot det strategiske viktige vegkrysset i Jazraya være åpent - de kan bare reise forsvarsverk mot sør hvor det bare er to eller tre farbare vegstrekninger, og fortsetter mot Tall at-Tukan for å omgå opprørernes front mot Abu ad-Duhur. Det vil hele forsvaret i nord til å kollapse og vegen mot Saraqib vil være åpent.

Opprørerne rømmer nå hele Majas-regionen, åpenbart da man innså at de allierte har fått en åpning mot Saraqib.

edit:

I 22. januar er Abu ad-Duhur offensiven nærmest avsluttet etter hele Majas-regionen er rensket, slik at man nå har en ny vegforbindelse mellom Hama og Aleppo. Samtidig gikk byen Abu ad-Duhur tapt etter to dagers kamper til de allierte som dermed har en samlet front langs al-Seihah innsjøen, det som gjenstår er regionen omkring Judaydah og Buraghayti nord for byen Abdu ad-Duhur. Hvis denne regionen tas, vil Abu ad-Duhur være sikret mot fremtidige motangrep, og man kan ta hele landet mellom al-Seihah og Matkh innsjøene - og dermed vil man ha uavbrutt jernbaneforbindelse mellom Hama og Aleppo for første gang siden 2012. Selvsagt ment det også at man kan åpne vegen mot Saraqib, og mye tyder på at Iran og Assad har sin plan som russerne må følge, i forhåpning om at kampene om Afrin vil bli langvarig. En plan som kan få hele Idlib-enklaven til å kollapse.

I Afrin er SDF/YPG-styrkene på retrett, men de solgt seg dyrt og knapt gav fra seg terreng uten å tvinge angriperne til å betale en høy pris, og har tross alt sinket ned angrepene som så bruk av syriske opprørerne som kanonmat når de angripe fra tyrkisk territorier og tyrkiske militære som prøver å holde seg i bakgrunnen som under ES-operasjonen i året 2016. Store amerikanskopplærte regulære styrker er på vei, og folkemilitsen mobiliseres - ikke minst da det kom trusler fra Erdogan om systematiske overgrep mot befolkningen i fremtiden.

Erdogan hadde signalisert at man vil foreta demografiske endringer i lokalbefolkningen man påsto "består av 55 % araber og 30 % kurder" - hvilken er en meget grov løgn, ettersom over 75 % av befolkningen er kurdere. Dette er toner som ikke har vært sett i dette århundret siden slutten på de jugoslaviske krigene som så opptil 200,000 drepte og flere millioner fordrevne fordi visse statsoverhoder bablet om demografiske data. Man hadde sagt "mange flyktninger vil tilbake", men dette stemte ikke, meget få kom fra Afrin, og kurdiske flyktninger hadde bare i ytterst nød kommet til Tyrkia under angrep av ISIS. Dette kom ikke fram i vestlige medier hvor de fleste er opptatt av konfrontasjonen mellom Tyrkia og USA.

I Irak var det knapt en vilje i Bagdadregjeringen og dens ISF/PMU styrker om å starte systematiske krigsforbrytelser i hensikten om å endre demografiske forhold da Abadi gikk til angrep, det hendt lokalt sett kun i en region i forbindelse med en blodig lokalfeide mellom kurdere og turkmenerne. Det samme kan ikke sies om Tyrkia, fra Azaz-enklaven har det blitt oppdaget en tyrkifiseringspolitikk hvor man bevisst fordrive kurderne og araberne for "sine" folk, enten lojale araberne som underkastet seg tyrkisk kultur eller turkmenerne som utsettes for en sann Balkan-metode, hvor man prøver å gjøre dem til tyrkere. Ved å gi den ultranasjonalistiske - noen vil si wannabe-nazistiske - MHP medbestemmelse i regjeringsmakten har Erdogan åpnet opp en meget farlig dør som var tidlig sett i Balkan.

Dessuten ser det ut at Erdogan vil bruke en krig for å sementere enda mer av sin makt og sabotere det politiske systemet for å ødelegge det lite som er tilbake fra demokratiet.

Mags_
Medlem
Inlägg: 1918
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 24 jan 2018 12:18

Den turkiska operationen är... märklig. Det tycks som om turkiska och turkiskstödda grupper förlorat nästan alla orter de intagit.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3011
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 24 jan 2018 15:11

Mags_ skrev:Den turkiska operationen är... märklig. Det tycks som om turkiska och turkiskstödda grupper förlorat nästan alla orter de intagit.


Mange er i den troen at det ikke er SDF/YPG, men Assad som er det egentlige målet. Det går rykter om en tyrkisk militærkolonne i tettstedet al-Eis i Søndre Rif Aleppo, noe som er et overgrep på Astanaavtalen fordi all terreng øst for M-5 motorvegen tilfaller de allierte. Samtidig har generalene som kan ha gått bak ryggen på Putin som virker blind og døv for alle tegnene, sendt S-400 SAM våpen til Syria, og sendt så mange skip som mulig på kortest mulig tid. Dette kan tolkes som tegn på at russerne tross Putin og all retorikk kan ha innsett at de ikke kunne regne med Tyrkia som åpent samarbeidet med al-Qaidas HTS. Noe som er et klart brudd på forståelsen med Russland og Iran, og indirekte USA som vil satse på SDF.

Hvilken tyder på at en krig mellom Tyrkia og de allierte er nærmest uunngåelig. Erdogan er i ferd med å dytte fra seg både Trump og Putin, og ser ikke ut til å realisere at han er i ferd med å isolere sitt land i større grad selv om man internasjonalt sett nølt med å reagere, ettersom den globale viktige Dardanellene holdes som gissel i galningens spill. Det ser ut at Assad og de russiske generalene kan ha grepet inn da det kom en ordre om å trekke ut de allierte styrker fra Manbij, for det var straks sendt ut kontraordre mot noe som kan ha Putins adresse. Og denne var ikke motsagt, noe som kan tyder på at Putin er på retrett. Jeg simpelt ikke forstår Putin, selv et barn kunne se at det måtte gå meget galt med å samarbeide med en så ustabil og erratisk mann som Erdogan som overlevd kuppforsøket fordi en F-16 pilot som trolig var kvinne, hadde nølt med å skyte på hans fly. Enhver som studere Putins politikk i de siste ti år har latt merke til en irrasjonell dimensjon som stundom tar sikte på å fremme lekser fra 1990-tallets indre politikk omkring lokale oppstander, på den internasjonale arenaen. Det har bare endt i katastrofe etter katastrofe - og skapt fram en Russland som kan bli lite overlevelsesdyktig etter hans tid.

Det som gjør at denne politikken kunne fortsette, er Russlands status som stormakt og tilgjengelighet på etterkrigsdepoter fra den kalde krigens ære og dens territoriale størrelse, dermed kunne man ha stor hell med seg. Men det mislykket i Georgia, tross erobringene satt man med lite tilbake og store utgiftsposter med et dypt fiendtligsinnet naboland som kun holdes i sjakk så lenge Russland forbli sterk. Ukraina var simpelt for stor, Krim-halvøya kostet mer enn det smaker, Donbass er ødelagt, og brorforholdet lagt i ruiner med et folkerik naboland som en fremtidig dødelig fiende. Forholdet til NATO har aldri vært så dårlig, Baltikum og Polen er blitt dypt russiskfiendtlig - og forholdet med USA vil ikke bedre seg så lenge Putin nektet å se realitetene om at "frysede konflikter" og konfrontasjonspolicy uten å ta et oppgjør med selve tankesettet bak sin atferd har i virkeligheten vært til meget stor skade for de russiske interessene. Det var hell i alt dette uhellet at Vesten har inkompetente tullinger som ikke klarte å finne sin bak med begge hender i baklommene! (det utelukket ikke Obama som hadde en utenrikspolitikk som var morderisk mot alt som het fredshåp)

Det er ikke klart om hvor det vil går, men Erdogan er gått på egne vei og ingen har noe som helst kontroll på ham. Her hadde Putin en meget stor del av ansvaret, det var en stor feil å tillate innmarsjen i sommeren 2016, han hadde prøvd å trekke Erdogan inn i varmen til tross for den tyrkiske presidentens meget urovekkende personlige brister som forræderi, en tendens for å skape bitre fiender av sine venner og en skamløshet i ubegrensede ambisjoner og ærgjerrighet av en sort som ikke var sett siden 1990. Putin vil ha sin konferanse i Sotsji, uten å innse at han blir ført bak lyset - noe som de fleste kunne se.

Men det kan skje at syriskkurderne vil komme til alles redning, så langt har tyrkerne hatt meget liten effekt, og det er mye som minner om Mussolinis invasjon av Hellas i oktober 1940, meget dårlig vær, røft og ufremkommelig fjellterreng, stor folkemobilisering og fjerntliggende makter som i det skjulte gir støtte. De tyrkiskstøttede opprørerne er for dårlig disiplinert og trent, slik at de bare vant framover med sterk støtte av tyrkiske militære - som unnlot å gå inn i nærkamp. SDF/YPG har trolig dobbelt så stor tap, men det hindret ikke dem fra å lansere overraskelsesangrep som mot Darat Izza. Det kan aktuelt skjer at SDF/YPG vil ta fordel av faktumet om at tyrkiske fly ikke har lov til å flyr sørover, for å bryte seg gjennom til Darat Izza, som lenge hadde vært disses mål selv før den tyrkiske innmarsjen. Det kan også være i et håp om å kaste Erdogan og Putin ut i åpen kamp med hverandre. Tross alt er kommunikasjonene i nordre del av Afrin for dårlig for å føre større styrker til de separate frontavsnittene som var skapt i et håp om å låse dem ned langt fra de større befolkningssentre. Det er svært lite trolig at Erdogan kan vinne en rask seier, og nå sier man i tyrkiske medier som har blitt et propagandaapparat, at ISIS slåss mot tyrkiske militære. Noe som er 100% umulig å tro på, selv for det tyrkiske folket.

I Damaskus er det utvilsomt mye sinne i Assads palass hvor det helt sikkert foregår omfattende samtaler mellom Assad-regimet, Iran og Russland om hva å gjøre i Idlib. De har tatt al-Khifa og al-Khafiyah vest for byen Abu ad-Duhur som er tatt, men det virker at byen er omstridt - og dermed åpnet opp landet mot den viktige regionalvegen mellom Abu ad-Duhur og Saraqib. Det dårlige været hindret den planlagte offensiven mot Saraqib, som Iran helt stilt seg bak - mens russerne satt seg på bakbena (Putin). Hvis tyrkiske styrker skulle komme inn i Rif Aleppo - som er forbudt for dem - dertil på Irans interessesfærer - kan det skje at de allierte må angripe tyrkerne uansett hva russerne ønsket.

Alt går helt feil, og alt dette er Putins skyld.

Mags_
Medlem
Inlägg: 1918
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 25 jan 2018 12:06

Turkiets utrikesminister sade idag att landet inte tänker diskutera frågan om säkerhetszoner i Syrien med USA.
Vidare sade landets vice premiärminister att det ankommer på USA att dels upphöra med stödet för YPG och dels flytta sina styrkor för att undvika en konfrontation.

Förvånad över tonen gentemot en allierad. Vill Erdogan dra igång ett storkrig?

UPPDAT kl. 15.50: Tyskland har kallat till ett omedelbart NATO-möte om Turkiets Afrin-operation.

Magnus L
Medlem
Inlägg: 1574
Blev medlem: 30 sep 2008 18:43

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Magnus L » 25 jan 2018 16:14

Hahaha Putin har satt den galne Turken i position att få ALLA emot sig på riktigt genom att ge "klartecken" för Erdogan att attackera Afrin-kurderna. Samtidigt kanske kurderna måste krypa tillbaka till Assad, iaf en gnutta. Bra spelat.

KllDavid
Medlem
Inlägg: 11
Blev medlem: 20 feb 2015 20:35
Ort: Sverige

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav KllDavid » 25 jan 2018 23:02

Putin vet vad han gör som vanligt.
Erdogan är en galning, en högriskspelare.
Tror någon på allvar att Putin bara skulle sitta och titta på om turkarna skulle sabotera all den möda och kraft ryssarna lade ner på att fria Aleppo mm? Går turkarna vidare i operationen så kommer stora ryssen att mosa dem.
Går turken till angrepp mot jänkarna så lär han få smisk på fingrarna även där.
Erdogans största svaghet är hans överdrivna självförtroende. Glöm inte heller att många ryssar säkert inte skulle ha nåt emot att få en anledning att ge igen för det nedskjutna planet.
Vi får se...

LasseMaja
Redaktionen
Inlägg: 5236
Blev medlem: 22 jan 2003 08:19
Ort: Dalarna

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav LasseMaja » 27 jan 2018 13:28

Tycker väl offensiven går sådär. Med tanke på hur lång tid man haft på sig att förbereda sig, så är framstegen än så länge väldigt små.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3011
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 27 jan 2018 18:30

LasseMaja skrev:Tycker väl offensiven går sådär. Med tanke på hur lång tid man haft på sig att förbereda sig, så är framstegen än så länge väldigt små.


Ganske lite, selv om tyrkernes offensiv ikke er stoppet, den bare fortsetter langsommere. Annetsteds er krigen på lavbluss selv om ISIS brummer i øst med selvmordsangrep med bare få dusin om gang, som gjør ufattelig mye skade. Opprørerne i Idlib og Østre Ghouta nektet å akseptere alle forslag om våpenstillstand eller samtaler utover disse hvor Assads avgang og regimeendring er udiskutabelt. De allierte så ut til å være kastet ut i forvirring, man har suspenderte Abu ad-Duhur offensiven på ubestemt tid så bare byen som ikke er sikret, gjenstår, og styrkene trekkes tilbake for R&R og reorientering. Trolig er regimelojalistene i sosiale medier helt fullstendig rådvilt om hva det er som foregår, mens opprørerne slites mellom tyrkerne, HTS, egne indre konflikter og sterke ambisjoner tross alvorlige tap. Motoffensiven på vestfronten har endt i et nederlag med flere hundre drepte og skadede. I Østre Ghouta kom man ikke noe vei i møte med de allierte, men nektet å stoppe og akseptere våpenstillstand.

I mellomtiden er Erdogan og Vesten på kollisjonskurs, tyrkerne vil tvinge USA til å velge mellom dem og kurderne - men USA har hele NATO bak seg, og EU vil heller se et opphør i de tyrkisk-kurdiske stridighetene samtidig som Trump ikke er kjent for å retirere under sterk press. Ingen republikansk presidentadministrasjon siden Vietnamkrigens siste fase man nå anså som en skammelig periode, reagert godt på press omkring sine allierte man hadde knyttet bånd med i krigstid. Det er ikke sikkert om Erdogan vil la være å angripe Manbij, i året 2016 var amerikanske militære utsatt for tyrkisk ild slik at A-10 fly kom til og skremte bort aggressorene, bare tilfeldigheter vil at ingen var rammet.

Tyrkia for andre gang på tre år har gått i konfrontasjon med en mye sterkere makt, dette vitnet ikke om en rasjonell politikk - forrige gang var da man prøvd å skyte ned to Su-24M fly i nov. 2015 på meget usedvanlig uklar grunnlag i en bevisst handling om å presse Russland ut med NATO i ryggen, det gikk fryktelig galt. Til all hell var bare et fly skutt ned, at NATO reagert skarpt og konsist mot Tyrkia, og at Putin valgt å holde tilbake i den meget spente situasjonen. Forrige gang var det en maktdemonstrasjon som var brått stoppet da Obama regelrett kjeftet ut Erdogan i en meget sjelden overhaling i samtidige åtte år for den amerikanske presidenten.

Men Tyrkia har meget stor legitimitet bak sine handlinger i januar 2018, ettersom dannelse av en kurdisk utbryterstat med rette ansees som en alvorlig trussel mot den tyrkiske sikkerheten og eksistensberettigelse med på tanke på den store kurdiske minoriteten som opplevd et nylig opprør som var skånselløst slått ned ved å ødelegge et dusin byer. Obama og Trump hadde regelrett gjenskapt Kosovo og Sør-Sudan, da man uten å ville det gjort en statsdannelse mulig. Dette kunne løses diplomatisk sett om Erdogan ville legge til side den ekstreme anti-kurder politikken som har vært en eneste stor sammenhengende katastrofe siden 2013, med ISIS som den verste tabben. Men det går ikke, han hadde bundet seg for sterkt til fascistiske orienterte tyrkerne og syriskkurderne hadde mistet fatningen under lokking av fagre, men innholdsløse løfter og en voksende dreining mot PKK-sinnelag som slett ikke er demokratisk.

Så langt har ikke tyrkerne satt hardt mot hardt, de tyrkiskstøttede opprørerne måtte gjøre grovarbeidet mot kurderne som innså at de kan ha gjort en tabbe, da man signalisert et ønske om hjelp av Assad-regimet som fremdeles nektet så lenge PYD-partiet ikke er villig til å oppgi sine ideer om føderasjon på egne direktiver. Assad har langt større problemer, muligens hadde han beordret halt i offensiven i Idlib for å gardere seg mot tyrkerne og opprørerne i en fremtidig konflikt.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3011
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 29 jan 2018 22:21

Som ventet. Erdogan har sendt en militærkolonne mot al-Eis, og dette skal ha fått russerne til å reagere ved å bombe i al-Qammi på vegen dit, samtidig som syriske styrker settes i beredskap. Dette skyldes størrelsen på kolonnen, minst hundre kjøretøyer under tung eskorte av opprørerne deriblant al-Qaidas HTS, noe som fikk de allierte til å realisere at dette ikke er et observasjonskorps, men et aktuelt aggressivt inngrep mot egne interesser. Det kan ha hendt som resultat av de alliertes offensiv i Abu ad-Duhur fronten hvor man omsider tok den fulle kontrollen over byen Abu ad-Duhur den 29. januar 2018.

Ifølge sist nytt skal uidentifiserte fly ha angrepet lokaliteter like ved den tyrkiske kolonnen som blir tvunget tilbake, og dette skal ha fulgt til at tre tyrkiske F-16 fly kom inn over Atareb-regionen. Noe som er et synlig brudd på forståelsene Putin hadde så lenge arbeidet for siden juli 2016 da han ved ren og skjær toskeri tok kontakt med Erdogan til Irans raseri (Hamedan-fiaskoen skyldes PR-kåthet og Putins troløshet) og til store deler av Kremls forskrekkelse. Astanaavtalen hadde gjort det klart at alt terreng øst for M-5 motorvegen er ikke tillatt for de tyrkiske styrker, og at bare lette væpnede kontingenter skulle sendes for å utgjøre observasjonskorps - ikke kompani- og bataljonstore styrker, et opptak avslørt at man hadde sendt en mekanisert kompani eller halvbataljon ut av den tyrkiske sikkerhetssonen. Dette kunne ikke Assad-regimet akseptere. Heller ikke Iran som skal ha beordret angrep på al-Hader i Søndre Rif Aleppo som er i Irans interessesfære. Og det ser ut at russerne hadde også reagert skarpt ved å bombe i al-Qammi som amerikanerne foran ISIS-kolonnen fra Libanon til Deir ez-Zor.

Det meldes om rakett - og artilleriangrep på Aleppo flyplass ifølge Ivan Sidorenko.

Gratulerer, Putin.

edit:

Mye tyder på at det kan ha roet seg ned. Kolonnen var sendt ut i ly av mørket om muligens i et håp om å ta de allierte på sengen ved å ta kontroll over den meget strategiske viktige al-Eis, hvor man vil ha en "observasjonspost" til tross for at Astanaavtalen har et kart som spesifiserte at all terreng øst for M-5 ikke skulle være tilgjengelig for tyrkiske observatører som dertil skal være av en ubetydelig størrelse for å ikke skape militære realiteter. Kolonnen var sendt ut i feil retning med en for stor styrke, og overraskelsesmomentet gikk tapt da syriske HUMINT i Idlib-provinsen umiddelbart meldt fra. Det er nå usikkert om hvor russerne befant seg under hele affæren. Det var sendt ut fly som angrepet først i al-Qammi som lå mot motorvegen fra vest, som en tydelige maktdemonstrasjon. Deretter overflyr fly kolonnen på lav høyde, og artilleribombardement fra al-Hader mot opprørsstillinger startet. Det var tydelig at de allierte hadde reagert voldsomt, men gikk ikke direkte til angrep på kolonnen som trolig var sendt ut av offiserer som kan ha blitt ført bak lyset av Erdogans menn. For det ser ut at tyrkiske militære ikke forsto alvoret og at de hadde "tillatelse", selv om man sendes ut til en aktiv front i borgerkrigen.

I Manbij nektet Assad å tillate tilbaketrekning, og det samme gjør Mad Mattis som nektet å trekke sine styrkene ut til tross for tyrkiske advarsler. I Østre Ghouta er det mye som tyder på at Assad også hadde sett seg lei på russisk tvetydighet, for russerne for en sjelden gang gikk offisielt ut med å kritisere ham for motvilje mot å forhandle med opprørerne. Dette er et så kraftig signal at det kan tyder på at Assad er ikke lite oppbrakt over det som kom fra Kreml, og angrepet på kolonnen ved al-Eis kan ha hendt uten russisk assistanse. Det er ikke sikkert om Assad vil gå i åpen konflikt med Putin, men det er en risiko for at det stygge forholdet i mars-juni 2016 da russerne opplevd hets og sinne og stigende harme pga. Putins fornuftsstridende oppførsel den gang, vil returnere - den gang var man ett skritt fra å kaste ut russerne (de ville ha gjort det om Iran ikke hadde roet ned gemyttene, men selv de var ikke lite oppbrakt - da man kastet ut russerne fra Hamedan flybase med unnskyldningen om at man hadde forbrutt seg mot avtalen om ikke skape PR av dette, var det bunnpunktet i forholdet fram til nå). Iran hadde opplevd smertelige tap og dermed har en æressak omkring al-Eis og Søndre Rif Aleppo.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... afrin.html

Fremtiden for Afrin er ikke god. Det er åpenbart at den tyrkiske offensiven må stoppes før eller senere, ettersom det er ekstremt kontroversielt - majoriteten av de tyrkiskstøttede opprørsstyrkene er anti-demokratiske islamistiske terroristorganisasjoner og organisasjoner som hadde enten pleiet nær omgang med al-Qaida eller blitt/er en del av al-Qaidas internasjonale nettverket under navnet HTS i Syria. Erdogan har utnyttet krigen for å ødelegge pressefriheten og fjerne opposisjonelle samt satt opposisjonen i dyp forlegenhet ved å vise til legitimiteten bak handlingene mot USAs uforstandige handlingene omkring syriskkurderne. Aktuelt kan Tyrkia om det ikke blir gjort noe, bli den første nasjonalstat med al-Qaidas banner over seg i en ikke uoverkommelig fremtid. Og Afrin kan være det første skrittet mot dette. Putin evnet ikke å se det.

Ifølge SOHR har man data om 55 drepte sivilister og 78 militante drepte på kurdisk side mot 4 drepte sivilister og 85 militante drepte (av dette 9 tyrkiske militære). Og man hadde ikke sett større fremgang i annet enn de tynne befolkede regioner i nordre og vestre del av Afrins grenseområdene, 90 % av enklaven med trolig 800,000 beboere er så langt ikke rørt av annet enn fly- og artilleriangrep. Ettersom SOHR vanligvis meldt fra om 50 % av tapene - spesielt opprørsstyrker - kan det ment at det er dobbelt så mange, SDF/YPG hevdet å ha påført tyrkerne og disses "allierte" et tap på 325 drepte (kan mene drepte og skadede).

Putin spiller høyt, altfor høyt. Hans strategi om å halte militæroffensiver midtveis uten å etablere komplette sikring av sine objekter har skapt en meget farlig situasjon, slik at Aleppo og Hama fremdeles er innenfor rekkevidden for fiendtligsinnede styrker man endog hadde invitert inn i Syria uten Assad-regimets offisielle tillatelse, og dermed ikke ville innse at kriger i Midtøsten er svært dårlig egnet for ideen om "frysede konflikter" som kunne virker i land med sterk sentralmakt. Ukraina burde ha vært en viktig lærepenge om at man ikke kan "fryse" en pågående konflikt så lenge grunnleggende konfliktsaker forblir uløst. Dessuten er Deir ez-Zor og al-Bukamal i øst ikke heller sikret, så man strategisk sett har i virkeligheten ikke vunnet avgjørende seirer som tipper krigen i den ene retningen siden september 2015 - noe som gjør at ISIS kunne fortsette med å være optimistisk, og at opprørerne til tross for sine militære nederlagene fremdeles tror man kan fortsette stridighetene.

Putin kan ikke forlate Syria med en slik strategi. Istedenfor å avkorte krigen og bringe den til en rask konklusjon har han derimot skapt nye premisser for en fortsettelse av krigen i det ubestemte, den endelige seieren som kunne krones med politiske fredsslutning utsettes og utsettes hele tiden. Trump og Mad Mattis har gjort det umulig for russerne å kunne bare gjøre seg ferdig etter ISIS var beseiret, man måtte gi opp kampen i øst så snart amerikanerne nektet å tillate krysning av Eufratelven (som nå straffet seg sterkt for kurderne), og var blitt dyttet for nær Irans kramme klemtaket. Astana skulle ha gjort det mulig å tillate en rask fredsløsning, men det var gjort uten forstand, Erdogans natur var oversett - og man hadde undervurderte tyrkernes skamløsheten i sin villighet til å finne samarbeidspartnere - her skulle man ha lært av Tyrkias allianse med ISIS i 2013-2014 fram til Obama satt et halt på dette. Istedenfor å kaste ut HTS valgt man å alliere seg med HTS i slutten, dermed krenket avtalens ånd og underminerte Putins forhåpninger om en snar avslutning.

Assad stolt ikke på Erdogan. De to var meget nære venner og kjente samarbeidspartnere, tross alt var det syrisk-tyrkiske forholdet i 2002 til 2011 meget god med omfattende økonomisk handelsvirksomhet som fikk Aleppo til å blomstre, og til et sterkt oppsving i landets økonomi som så vidt kom seg over finanskrisen som fra 2009 hadde meget alvorlige følger for Syria. I begynnelsen på året 2011 hadde Assad svekket sin allianse med Iran, tatt opp en imøtekommende politikk mot Israel, satt Hizbollah dels under kontroll og var i ferd med å slutte seg til den vestlige sfæren som Gaddafi hadde gjort, med Erdogan som døråpner og partner. Følelsen av svik var total i våren 2012, en følelse som blir enda verre av terroristangrepet i sommeren 2012 som nesten drepte ham og skadet hans bror samt drepte hans svigerbror. Alawittene er underlagt et klansamfunn med feidetradisjoner. Putins handlingene siden mars 2016 har lenge vært til sterk irritasjon for Assad som enten vil lovprise russeren - eller fordømme ham, og det var ikke mye lettere av faktumet om at Putin mislikte Assads selvdestruktive tendenser og overmot mens Assad mislikte Putins arroganse og likegyldighet. Siden juli 2016 hadde Erdogan vært et emne av konflikt mellom Assad som kjente ham godt, og Putin som stadig nektet å innse det farefulle med en slik mann.

Putin bøyer ut strekket med Erdogan - og det vil sprekker før eller senere.

edit2:

Bilder viser at russerne allikevel var involvert, ildpåsettelsesvåpen fra RBK-500 klasebomber var tatt i bruk - det type våpenet som er meget effektiv mot militærkolonner - bare få kilometer vekk like foran de tyrkiske militære som kunne med egne øyne se ildregnet som var bare få minutter fra å treffe dem om de hadde fortsatte. Et annet sted var bombet bak tyrkerne, som dermed snudde og stoppet i Qanatir/Kafr Halab mens en del fortsatte tilbake til Atarib. Det vist seg at hele 46. bataljon har blitt sendt.

Tyrkerne vil sende sine styrker ut i Idlib, og dessverre ser det ut at de ikke er villig til å respektere de alliertes ønsker. I Damaskus og Teheran har man lenge ønsket seg Fuah-Kafraya enklaven og total kontroll over Rif Aleppo, mens Putin - som allerede i desember 2016 demonstrert at man vil få enklaven fjernet - regelrett ignorerte sine alliertes formaninger om dette. Dette kan betyr at opprørerne vil benytte anledningen for å lansere storoffensiver enten mot Abu ad-Duhur, mot Hama - eller mot Aleppo fra områder "under tyrkisk beskyttelse". Det vil i virkeligheten oppildne borgerkrigen til nye høyder, og Erdogan kunne ta sjansen om å ha en direkte krig med de allierte i en "begrenset konflikt" gjennom misbruk av Astanaavtalen. Så snart Afrin er tatt, kan Erdogan deretter utvide offensiven mot Aleppo i et håp om å kopiere en mulig suksess fra Manbij om USA skulle gi opp kurderne i slutten. Erdogan har sterk støtte fra det tyrkiske folket som tror at man slåss mot kurderne først og fremst, og det kan oppmuntre ham til å vende seg mot Assad før eller senere.

Russerne kan ikke forsvare Syria med nåtidens styrkenivå, uten atomvåpen og uten store logistiske forsyningsruter er man blitt alvorlig svekket i kontrast til under Endgame-perioden, og kan ikke få bli stående uten å måtte støtte seg sterkere på Iran (og Irak som nå har gått sterkt inn under Abadi som misliker situasjonen i Syria pga. USA og Erdogan). Nå har Tyrkia alle fordeler for første gang under hele den russiske-tyrkiske konfrontasjonen. Dermed måtte Putin stolte på kurdernes evne til å føre krig og på USAs besluttsomhet, for om USA trakk seg ut - det finnes ikke fullgode løsninger på Dien Bien Phu-situasjonen - vil Russland da bli alene, og kan ikke gi kurderne hjelp i møte med tyrkerne, da dette kan overgå disses kapasitet. Dermed må Putin ha hjelp av andre aktører, bare Iran og dels Irak er tilgjengelig.

I slutten måtte Putin erkjenne nederlaget. Og som med Ukraina skyldes dette ham selv.

edit3:

Det virker som at Putin hadde tvunget Assad til å gi etter, for man hadde nektet for å ha lansert angrep på den tyrkiske kolonnen som var på opptil 150 kjøretøyer med et halvt tusen tyrkiske soldater (en meget stor styrke! Det er bare 5,000 allierte i hele Søndre Rif Aleppo!) og fra visse kilder ser det ut at russerne hadde regelrett tvunget Syria til å akseptere tapet av al-Eis under ideen om å tillate nye angrep mot Idlib.

Noe som er stupid fra et logisk perspektiv; ved å kontrollere al-Eis ment det at tyrkerne vil ha flankeposisjoner mot Aleppo og kan avverge angrep mot indre Idlib fra øst - og man kan dekke sine deployeringer mot sør slik at vegen mot Saraqib er effektivt sperret. Det ment også at tyrkerne kan nærmere seg Aleppo fra vest, al-Eis i morgen, al-Radwan og kanskje Khan Tuman om få dager, og til slutt Anadan-platået, det vil stive opp frontene og umuliggjør respons fra allierte på opprørsangrep og kan åpne opp for storoffensiver. Dessuten vil tyrkerne gradvis avansere sydover, med al-Eis under kontroll vil hele Idlib-slettelandet bli åpent, og da kan Erdogan skapt sin flyforbudssone ved å henvise til behovet for å beskytte sine soldatene i Idlib.

Det virker som at man oppriktig tror at tyrkerne kan hindre angrep fra ikke-HTS styrker, men all erfaring har vist at dette ikke stemmer, istedenfor vil man la "fremmede" fortsette med å angripe - uten å begripe at det var russernes strategisk bombing som svekket dem mest, når dette ikke lenge er umulig under den tyrkiske paraplyen kan opprørerne med tiden blir for sterk. Det ser ut at russerne hadde blitt tvunget til å erkjenne at de har kommet i seriøs disfavør, deres tro om at tyrkiske angrep kunne presse kurderne til innrømmelser og dytte ut USA i best fall er malplassert ettersom syriskkurderne er en selvstendig aktør med egne planer - og at en slik strategi er svært farlig. Når store tyrkiske styrker står i byene Idlib, Khan Sheikhoun og på Anadan-platået uten at det bringer fram et opphør i borgerkrigen - Erdogan er fast besluttet om å få bort Assad man beskyldte for "drap på en million" - er Putin utmanøvrert. HVIS. Ingenting er sikkert.

Men Putin har et generalkorps i Kreml som ikke vil tar sjanser, de har siden begynnelsen på det tyrkiske angrepet på Afrin sendt store forsterkninger til Syria i form av et stort antall skip deriblant ro-ro skip. Hvilken tyder på at de russiske generalene håper sterkt på at kurderne kan holde ut, og at man tar forholdsregler om Putin skulle tabbe seg ut som sett flere ganger i Ukraina i 2014-2016. De må da ha blitt lei av Putins merkverdigheter etter de siste fire år.

Mags_
Medlem
Inlägg: 1918
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 30 jan 2018 15:44

Den turkiska konvojen som stoppades i västra Aleppo-provinsen uppges ha återupptagit färden söderut (troligtvis mot al-Eis).

Varulv
Medlem
Inlägg: 3011
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 30 jan 2018 17:32

Mags_ skrev:Den turkiska konvojen som stoppades i västra Aleppo-provinsen uppges ha återupptagit färden söderut (troligtvis mot al-Eis).


Det meldes om at kolonnen på 55 kjøretøyer var rammet av en eksplosjon, uklart. Men fra Tell Rifaat-regionen er det oppdaget at tyrkiske panseravdelinger hadde i hemmelighet kommet til byen Marea - bare få kilometer fra russiske bakkestyrker i byen Tell Rifaat.

edit:

3 til 5 tyrkiske soldater meldes å være drept ikke langt fra Atareb. Mye spekulasjoner om hva det var, IED, bilbombe etc. Dessuten er det oppdaget at det var artillerinedslag på parkeringsplassen hvor konvoien hadde snudde i al-Qamari regionen - noe som kan tyder på at de tyrkiske militære var direkte angrepet i tillegg til RBK-500 bombeangrepet like foran dem.

Mags_
Medlem
Inlägg: 1918
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 30 jan 2018 19:44

Ja, och nu kommer uppgifter om att den retirerar mot Turkiet.

UPPDAT: Det kommer uppgifter om att det endast skall vara delar av konvojen (endast tolv fordon) som kört tillbaka till Turkiet.

Turkiet uppger att en civilanställd rönte martyrdöden och att en soldat och ytterligare en civil blev sårad i bilbomben mot konvojen: CNN Türk på Twitter

Mags_
Medlem
Inlägg: 1918
Blev medlem: 31 aug 2014 15:09

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Mags_ » 31 jan 2018 20:45

Det kommer ännu obekräftade uppgifter om att en turkisk konvoj nu nått orten al-Eis.

Varulv
Medlem
Inlägg: 3011
Blev medlem: 03 apr 2004 07:38
Ort: Norge/Norway

Re: Ryska marktrupper i Syrien

Inläggav Varulv » 01 feb 2018 01:24

Det var en meget overraskende vending den 31. januar 2018. Istedenfor å stoppe med byen Abu ad-Duhur og utvide kontrollen mot nord, hadde man fått et voldsomt gjennombrudd med sterk støtte av russerne som var hyperaktiv i de siste tre dager under bombeoffensiven. Opprørernes forsvar kollapset som hvis de ikke fantes, og på rekordtid avanserte de allierte over 5 km dypt inn i fiendtlig territorium på en bred front på omtrent 10 km, tok et dusin tettsteder og de strategiske viktige posisjoner i Tall Sultan mot nord og Tall Khatrah mot sørvest. Nå har de fysisk avskåret delta-området mellom Matkh og al-Seihah fra sør, åpnet opp muligheten for et knipetangangrep mot Umm al-Karamil og Tall Allush fra nordøst og sør, slik at jernbanestrekningen er innenfor de alliertes rekkevidde.

De allierte er bare 16 km fra byen Saraqib, og det er sett at opprørerne frykter det verste, de er i gang med å reise forsvarsverk i byens omegn mot øst og sør. Ettersom Tall Sultan er tatt av de allierte, mente det at opprørerne har mistet viktig terreng man kunne forsvare seg i, og har bare Tall Tukan - som ikke kan holdes hvis de allierte skulle avansere i vestre retning mot Abul Khos og Kafr Amim. Derfra er det nemlig nedgående terreng mot det flate slettelandet med bare et lite høyderygg og få høydekoller i veien. Hvis de allierte tar Tall Tukan, kan de avansere mot den strategiske viktige Jazraya, og da ment det at hele fremspringet på deltaområdet ikke kan holdes. Men det er ikke lite farlig, ettersom tyrkiske styrker oppholder seg ved al-Eis hvorfra man kan observere et angrep på byen Saraqib.

Ifølge sist nytt hadde allierte tatt seg fram til Wasitah-regionen på østbredden av innsjøen al-Seihah, og dermed er i gang med å drive ut opprørerne fra regionen. Det mente da at hele fremspringet vil falle ganske snart, når opprørerne må reise et sterkt forsvar i Jazraya og - al-Eis. For regionen nord for Ziyarat al-Matakh er omegnen rundt byene al-Eis og al-Hader. Det meldes om at konvoien som hadde snudde, hadde fått forsterkninger inkludert M113 Atilgan SAM-systemer og stridsvogner. Det kan bare tyder på at det vil oppstår stridigheter mellom tyrkerne og de allierte når kampene nærmere seg fra sør. For det er ikke sikkert om de allierte kunne tolerere en trussel på sin høyre flanke om de har planer om å ta seg fram til Saraqib.

Nå ønsker kurderne igjen å snakke med russerne, men det er et godt spørsmål om det kan være for sent, for selv om man slåss svært hardnakket kunne de ikke holde stand mot horder av opprørsmilitante som oppførte seg bokstavelig talt som leiesoldater, og tyrkiske militære med en voldsom ildkraft som gjør det umulig å bli stående. Det foregår en ufattelig propagandakrig om stridighetene i Afrin, men opplysningene om bruk av napalm kan være riktig fordi tyrkerne hadde tidlig demonstrert at de har dette våpenet man knapt nølt med å bruke. Det har blitt oppdaget at tyrkiske fly til tross for NATO-opptrening ikke har gode meritter i bombing og aktuelt traff sivile mål i stor omfang og kontroversielle som ulovlige mål - som arkeologiske lokaliteter. Dette er fullstendig uakseptert innenfor NATO. Ifølge SOHR er det nå registrert 60-67 drepte sivilister og 91 drepte kurdiske SDF/YPG militante mot 85 drepte "opprørerne" og 9 tyrkiske drepte. Kurderne lot til å ha mistet hodet, de har en dyrkningskultur som minner om det man så i Nord-Korea, som en kunne se av et opptak formidlet på tyrkisk TV som vist hvordan et gigantisk portrett av Öcalan var ødelagt i Afrin-enklaven med bomber. Dette portrettet var 53 meter langt.

Det ser ut at det er historiske paralleller, for da Tyrkia invaderte Kypros i 1974, hadde statsminister Bulent Ecevit beordret nyvalg man vant glatt, men dette destabiliserte landet for de neste ti år. Man tror Erdogan vil gjentar historien. Dessuten har Tyskland umiddelbart haltet all assistanse til Tyrkia i forbindelse med våpenkjøp, oppgraderingsarbeidet på de tyske Leopold 2-stridsvognene har blitt stoppet på ubestemt tid.

https://www.al-monitor.com/pulse/origin ... inent.html

https://www.thenational.ae/opinion/comm ... a-1.700512

Fra Russland kom det offisiell statistikk om krigsdeltagelsen i Syria; 34,451 flytokter, 4 mill. "assets" og 1,6 mill. last var skipet til Syria.

edit:

For første gang er jernbanen mellom Aleppo og Hama under Assad-regimets kontroll siden 2012. Hele delta-området er nå tatt av de allierte som har etablert seg i Umm al-Karamil og Atshanah Gharbiyah, de trenger bare å ta Tall Allush for å sikre jernbanestrekningen - derfra er det rett mot Jazraya i vest og Ziyarat al-Matakh. Hvis Tall Allush faller, vil Ziyarat al-Matakh være umulig å holde og må evakueres, da ment det at fronten vil flyttes mot Zammar og Huwayr al-Eis bare 5-7 km sør for al-Eis. Under normale omstendigheter gir dette de allierte sjansen de trenger for å rulle opp fronten på Søndre Rif Aleppo, men det vites ikke om tyrkerne er i al-Eis, og man vet ikke om det er planer om å avansere mot Saraqib.

I Afrin hadde tyrkerne etter lang tid endelig sin første suksess, byen Bulbul i nordøst skal ha blitt tatt, dermed kan man kontrollere Domrik-fjellregionen som ligger lit høyere enn resten av fjellområdene i Afrin og åpne opp vegen mot Rajo som selv er under angrep fra vest, i sørvest. Det er åpenbart at de tyrkiske planleggerne vil ta seg fram til Rajo-flatdalen mellom Rajo og Bulbul fra nordvest (al-Baki), vest (Mosekan, mot Rajo) og fra nordøst (Domrik, Bulbul) og tar hele fjellplatået som utgjør mesteparten av enklaven. Fra Rajo går en vei mot lavlandet omkring Afrin, og der hadde tyrkerne angrepet fra Bostan-regionen og tatt Omer Ushagi-området i et håp om å bryte gjennom til vegen.

Kurderne kan ikke holder stand, kommunikasjonene er for dårlig under konstant flyangrep, frontavsnittene for langt fra hverandre for gjensidig støtte og de tyrkiske generalene helt fullstendig ignorerte alle tapene som de tyrkiskstøttede opprørerne led, i en taktikk der man praktisere teppebombardement. Det merkes at kurderne nå er meget desperat, de prøver å få USA og Russland til å gripe inn, men nektet å gi avkall på noe som helst, samtidig som ISIS på nytt lager et blodbad i den ytre Eufratdalen hvor de allierte og kurderne pga. USAs inngrep måtte sliter med faktumet om at man ikke hadde samarbeidet i november-desember da ISIS var sterkt sårbart.

Stridighetene bare fortsetter, Harasta-blodbadet hadde overbeviste Assad-regimet at russerne ikke kunne hjelpe dem, og at opprørsledelsen er ekstremt irrasjonelt - mens opprørerne selv hevdet hardnakket at Assad-regimet ikke var å stole på. Verden reagere ved å lukke ut hele affæren - dels i oppgivelse over faktumet om at opprørerne ikke ville bidrar for å stoppe volden, og at Assad ikke vil lytte etter ha blitt påført et stort sjokk i Harasta ved nyttåret. Ifølge SOHR er 100 opprørerne drept (sannsynlig over 200) mot 100 allierte og over 150 sivilister drept, man kan snakker om mellom et halvt tusen og ett tusen døde i løpet av en måned.

Nå spør hele verdens observatører seg om hvordan det er mulig at opprørerne kunne slåss etter mange års beleiring i Østre Ghouta, selv ikke korrupte soldater er nok for at dette kunne fortsette og fortsette. Dessuten er det åpenbart at opprørerne ikke vil slutte med sine provokasjonene, de hadde angrepet sivil mål på nytt inn i Damaskus. De allierte kan ikke fortsette, det er ikke lenge snakk om inkompetanse - det er mulig snakk om at man simpelt ikke har nok soldater.


Återgå till "Världen efter kalla kriget (1992 till Nu)"

Vilka är online

Användare som besöker denna kategori: 2 och 0 gäster